da den kristne satte livet til

Dimmu Borgir

Min sjel den glødet
Og mitt sinn det lengtet
Etter å få fatt i en kristen faen
I det kalde mørket jeg ventet med vinden
Det ulte som besatt av fanden


Jeg ventet
Åh, som jeg ventet
Tiden virket som evig
Men endelig fikk jeg øye på stakkar'n
Jeg hevet min knyttede neve
Og skrek


Svake kristne!
Dø i natt!
Jeg skal flerre din sjel i to!
Du skal føle makten jeg har fått av mørket!
Din tid er omme!
Også din tro!


...også din tro...!
Be om nåde du stakkars faen
Og min latter skal atter runge
Høyt i nattens kulde
Der frosten fryser din siste
Tåre...


Svake kristne!
Du døde i natt!
Med et kraftig hugg tok jeg din skalle!
En blodig slakt som til syvende og sist
hvis stemmer(vil)for alltid i Dødsriket gjalle